Appelsinpiken – En gripende fortelling

Filmen Appelsinpiken handler om Georg som har mistet faren sin, Jan Olav, som barn. Dagen han fyller 16 år mottar han et brev fra faren som moren har tatt vare på. Jan Olav skrev brevet da han var dødssyk for rundt elleve år tidligere. Brevet handler om hans møte med Appelsinpiken, et møte som kom til å forandre hele hans liv. Georg er kjempeopptatt var verdensrommet og han drar på fjelltur for å se på en komet. Han er negativ i forhold til brevene, fordi han ikke har noen minner etter faren og han mener det er urettferdig at han skulle få en brevbunke først elleve år senere. Mens han går fra hytte til hytte på fjellet, møter han en jente som heter Stella. Mens han leser brevet fra faren som handler om hans forelskelse i Appelsinpiken, lever også Georg sitt eget liv og forelsker seg i Stella. Filmen handler om to kjærlighetshistorier, om far og sønn. Historien hopper mellom i dag og for rundt elleve år siden. Historien er ganske filosofisk og det dukker opp noen grunnleggende spørsmål og utsagn. For eksempel: ”Vi lever bare én gang, og det er nå.” ”Er alt som skjer ledd i en stor plan, eller er det bare en rekke av tilfeldigheter?”.

Siden jeg har lest boka først, var jeg ikke så kjempebegeistret av filmen. Mye var forandret og jeg følte ikke at alt som var skrevet i brevet fra Jan Olav, kom fram i filmen. Jeg anbefaler derfor å lese boka Appelsinpiken først for og virkelig skjønne hva historien handler om. Men filmen var fin og det er selvfølgelig verdt å se den! Historien er gripende – og litt trist og alvorlig, for den handler om å gripe dagen, ikke kaste bort livet, og å være åpen for kjærlighet. Jeg gir filmen terningkast 4.

”Ingenting er for alltid. Øyeblikket er den eneste evigheten som finnes…”