Balder - rettferdighetens og lysets gud, og myten om hans død.

Balder er en av gudene i norrøn mytologi. Han var sønn av Odin og Frigg, gift med Nanna og de hadde en sønn som het Forsete. Balder er rettferdighetens og lysets gud. Han er også den peneste av alle æsene. Æser er en av hovedgruppene av guder i norrøn mytologi. Balder bor i Breidablik som er boligen til han og Nanna i Åsgard.


Myten om Balders død er en av de mest kjente mytene i norrøn mytologi. Siden Balder var en av de vakreste og godeste av alle gudene, fikk moren hans, Frigg, alt levende og dødt rundt om i hele verden til å love at de aldri skulle skade Balder.
Loke, som opprinnelig var en jotun, var misunnelig på Balder og ville hevne seg. Loke var veldig slu og han gjorde seg om til en kvinne og spurte Frigg hva hun hadde gjort for å gjøre slik at Balder ble usårbar. På denne måten fikk han vite at Frigg ikke hadde spurt mistelteinen, fordi den var for ung og så uskyldig.
Deretter hentet Loke en misteltein og spurte Balders bror Hod, som var blind, om å skyte den på Balder for å hedre han. Dette gjorde Hod med hjelp av Loke som siktet for han. Da Hod traff, falt Balder død om. Loke stod deretter i fare for å bli drept, men Odin reddet han da han sa at det var spilt nok blod for en dag. Loke la skylden på Frigg og sa at det var hun som hadde lurt dem alle ved å si at alle ting hadde lovet å ikke skade Balder.
Moren til Balder sørget over han og ba andre om å hente han i Dødsriket. Det var bare broren til Balder, Hermod, som turte å ri dit. Han ba Hel, herskerinnen over dødsriket, om å få Balder tilbake. Hun gikk med på det på én betingelse: at alt og alle i hele verden måtte sørge over Balders død. Broren hans rei tilbake og fortalte folk om det. Et problem som oppsto var at gudene støtte på en gammel trollkjerring som nektet å sørge. Hun var Loke i forkledning og da fikk han endelig hevnen sin.

Forventninger til norskfaget

Jeg er ganske positiv til dette året når det gjelder norskfaget. Det er godt med en ny lærer og jeg håper at ting blir litt annerledes enn i fjor. Jeg håper læringen blir litt variert. Jeg liker at vi sitter i grupper og snakker/skriver om et emne, og så snakker vi om det høyt i klassen etterpå med læreren. Jeg håper også at vi har om ting på en interessant måte så det ikke blir slitsomt å lære det. Vi har ikke hatt så mye nynorsk enda så det synes jeg er litt vanskelig..

Men jeg tror det blir et bra år i norskfaget! :)

Dramatisering!

Tiden var kommet for å lage et skuespill i norskfaget! Det første jeg tenkte var ikke akkurat positive tanker, for jeg er ikke helt den typen som liker å dramatisere. MEN da vi ble satt i grupper, fikk en oppgave og begynte å tenke, ble det plutselig ganske morsomt. Vi skulle lage et skuespill hvor en klasse skulle få to nye lærere; en dårlig og en bra lærer. Jeg var den bra læreren. Da jeg ble tildelt denne karakteren tenkte jeg på alle de bra lærerne jeg har hatt opp igjennom årene. Jeg tenkte også på de dårlige lærerne og på ting som jeg ikke ville ha med som den bra læreren. Jeg merket at denne karakteren lett kunne bli litt kjedelig, men det er kanskje sånn det kan bli når en lærer er bra. Elevene skal være villige til å lære og klare å lære noe av læreren, samtidig som det er interessant. Karakteren til den dårlige læreren ble kanskje komisk, og da måtte min karakter bli litt motsatt, egentlig. Jeg tenkte på hvordan jeg liker å lære og hvordan jeg mener en bra lærer skal te seg.

Da vi øvde på skuespillet følte jeg at det gikk ganske bra og jeg klarte å løsrive meg fra manus. Da jeg skulle opp foran hele klassen og være lærer ble jeg plutselig oppmerksom på hva jeg faktisk hadde sagt ja til. Jeg skulle stå foran alle og lede en miniklasse! Alle hadde jo fokus på meg fordi jeg måtte lede i gang en norsktime. Jeg følte jeg ble litt stiv, men jeg tror det gikk bra. Det ble litt forandringer sånn plutselig: En av personene i gruppa var ikke på skolen, og da måtte en ny ta over. Under øvinga hadde vi lagt til litt nye replikker, og da visste ikke den nye personen dette. Heldigvis husket en av de andre denne nye replikken og sa det istedenfor. Det redda veldig mye, så en stor takk til deg, Kim :)
Det var uansett veldig gøy å drive med skuespill og jeg er fornøyd med hva hele gruppa klarte sammen. :)

Appelsinpiken – En gripende fortelling

Filmen Appelsinpiken handler om Georg som har mistet faren sin, Jan Olav, som barn. Dagen han fyller 16 år mottar han et brev fra faren som moren har tatt vare på. Jan Olav skrev brevet da han var dødssyk for rundt elleve år tidligere. Brevet handler om hans møte med Appelsinpiken, et møte som kom til å forandre hele hans liv. Georg er kjempeopptatt var verdensrommet og han drar på fjelltur for å se på en komet. Han er negativ i forhold til brevene, fordi han ikke har noen minner etter faren og han mener det er urettferdig at han skulle få en brevbunke først elleve år senere. Mens han går fra hytte til hytte på fjellet, møter han en jente som heter Stella. Mens han leser brevet fra faren som handler om hans forelskelse i Appelsinpiken, lever også Georg sitt eget liv og forelsker seg i Stella. Filmen handler om to kjærlighetshistorier, om far og sønn. Historien hopper mellom i dag og for rundt elleve år siden. Historien er ganske filosofisk og det dukker opp noen grunnleggende spørsmål og utsagn. For eksempel: ”Vi lever bare én gang, og det er nå.” ”Er alt som skjer ledd i en stor plan, eller er det bare en rekke av tilfeldigheter?”.

Siden jeg har lest boka først, var jeg ikke så kjempebegeistret av filmen. Mye var forandret og jeg følte ikke at alt som var skrevet i brevet fra Jan Olav, kom fram i filmen. Jeg anbefaler derfor å lese boka Appelsinpiken først for og virkelig skjønne hva historien handler om. Men filmen var fin og det er selvfølgelig verdt å se den! Historien er gripende – og litt trist og alvorlig, for den handler om å gripe dagen, ikke kaste bort livet, og å være åpen for kjærlighet. Jeg gir filmen terningkast 4.

”Ingenting er for alltid. Øyeblikket er den eneste evigheten som finnes…”

Bokanmeldelse av En sommer og fire jenter

Boka jeg har lest ble utgitt i 2004 og er skrevet av Ann Brashares som kommer fra USA. Originaltittelen er The second summer of the Sisterhood. Den norske oversettelsen er på 375 sider. Dette er den andre boka i en serie med fire bøker, og denne handler om fire jenter som har vært venner siden de lå i magen til mødrene deres som møttes på et yogakurs for gravide. I sommerferien er de ofte adskilt og det som holder dem sammen er en bukse som utrolig nok passer perfekt til dem alle. En ny sommer står for tur og Bridget drar til Alabama for og utforske farens mørke hemmelighet. Lena prøver å glemme den greske ekskjæresten sin. Tibby er på et filmkurs og sliter med å finne ut av hvem hun egentlig burde være venner med. Og Carmen liker ikke situasjonen med at moren har fått seg ny kjæreste når hun selv sliter med kjærligheten. Handlingen foregår i USA og litt i Hellas.

De fire hovedpersonene er 16-17 år. Bridget Vreeland er en høy jente med langt, blondt hår, og hun er spontan og energisk. Hun er kjempegod i fotball og elsker å løpe. Familieforholdet hennes ble dårlig etter at moren hennes døde. Lena Kaligaris er en jordnær og vakker jente med gresk opprinnelse. Hun er kjempeflink til å tegne. Familien hennes består av mor, far og lillesøster Effie, og besteforeldre i Hellas. Tibby Rollins har mørkt, langt hår, hun er glad i å lage film og liker å være alene. Familien hennes består av mor, far og to lillesøsken. Carmen Lowell er halvt latinamerikansk og er en følsom og omsorgsfull jente. Hun er skilsmissebarn og bor med moren sin, Christina. Carmen var den som faktisk kjøpte Buksa på et bruktmarked.

Forfatterens måte å fortelle på synes jeg er veldig bra. Hun gir på en måte ballen til de fire forskjellige jentene om og om igjen og hvert nytt avsnitt viser at det er en annen person det handler om. Hver lille historie foregår på samme tid, bare på forskjellige steder, og noen ganger blir handlingene flettet inn i hverandre ettersom jentene møtes eller hvis de skriver brev til hverandre. Det er en veldig lettlest bok og alt virker veldig levende og naturlig, og det er ofte morsomme kommentarer og hendelser. Noen ganger ble jeg så nysgjerrig at jeg ikke klarte å legge fra meg boka. Jeg kjente meg ofte igjen i det som skjedde. Det jeg mener er bokas tema er rett og slett hvordan det er å være tenåringsjente med alle følelsene, valgene en må ta, gutteproblemer, familieproblemer, sjalusi og gruppepress. Jeg likte boka veldig godt fordi den er veldig aktuell. Dette er en typisk jentebok som handler om gutter, drømmer og erfaringene de får. Jeg anbefaler denne boka til jenter i ungdomsårene. Det er også laget to filmer til denne serien som heter The sisterhood of the traveling pants.