Dramatisering!

Tiden var kommet for å lage et skuespill i norskfaget! Det første jeg tenkte var ikke akkurat positive tanker, for jeg er ikke helt den typen som liker å dramatisere. MEN da vi ble satt i grupper, fikk en oppgave og begynte å tenke, ble det plutselig ganske morsomt. Vi skulle lage et skuespill hvor en klasse skulle få to nye lærere; en dårlig og en bra lærer. Jeg var den bra læreren. Da jeg ble tildelt denne karakteren tenkte jeg på alle de bra lærerne jeg har hatt opp igjennom årene. Jeg tenkte også på de dårlige lærerne og på ting som jeg ikke ville ha med som den bra læreren. Jeg merket at denne karakteren lett kunne bli litt kjedelig, men det er kanskje sånn det kan bli når en lærer er bra. Elevene skal være villige til å lære og klare å lære noe av læreren, samtidig som det er interessant. Karakteren til den dårlige læreren ble kanskje komisk, og da måtte min karakter bli litt motsatt, egentlig. Jeg tenkte på hvordan jeg liker å lære og hvordan jeg mener en bra lærer skal te seg.

Da vi øvde på skuespillet følte jeg at det gikk ganske bra og jeg klarte å løsrive meg fra manus. Da jeg skulle opp foran hele klassen og være lærer ble jeg plutselig oppmerksom på hva jeg faktisk hadde sagt ja til. Jeg skulle stå foran alle og lede en miniklasse! Alle hadde jo fokus på meg fordi jeg måtte lede i gang en norsktime. Jeg følte jeg ble litt stiv, men jeg tror det gikk bra. Det ble litt forandringer sånn plutselig: En av personene i gruppa var ikke på skolen, og da måtte en ny ta over. Under øvinga hadde vi lagt til litt nye replikker, og da visste ikke den nye personen dette. Heldigvis husket en av de andre denne nye replikken og sa det istedenfor. Det redda veldig mye, så en stor takk til deg, Kim :)
Det var uansett veldig gøy å drive med skuespill og jeg er fornøyd med hva hele gruppa klarte sammen. :)